En hardere dag enn ventet for de fleste. Selv synes jeg ikke det gikk fort, men jeg hadde samme tempo hele veien. Sykkelen ser hel ut, så det er bare å håpe at alt går bra i morgen. Vi er midt i ørkenen og sover på bakken, ingen tilgang verken på service eller deler i kveld. Gruer meg til natta, for da kommer kuldegradene krypende. Drømmer om et teppe! Alle sover i kjøreutstyret. Dakar på sitt beste!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende