Det å bli 40 er for mange en magisk grense her i livet. Man bør være vel etablert med barn, kone, jobb, ferdig med utdanelse også videre. Selv så har jeg bare oppfylt det første punktet med barn, mens resten jobber jeg stadig på med for å oppfylle. I idrettsverdenen er det likedant. I mange idretter er du på topp før 20, andre senere. Det kommer jo selvfølgelig an på hvilken idrett man er aktiv i, og jeg driver i en idrett og gren der jeg kan være på topp i nesten 10 år til. Det er viktig med erfaring, ikke bare på selve kjøringen men også det med å mestre naturen og ikke minst navigeringen.

Når jeg startet med motocross når jeg var 17 så var jo det veldig sent med tanke på det og kunne lykkes med resultater på et høyt plan. Så derfor bestemte jeg meg for å holde på ekstra lenge siden jeg kom så sent igang og jeg har aldri satt noen begrensninger i det med alder, det er det bare mange andre som er flinke til. Det er jo selfølgelig mange som kunne holdt på lenger og blitt best, men har valgt en annen kariære eller ikke hat god nok økonomi til og holde på. Det var tunge år fra jeg var 20 til nærmere 30 for det var mange rundt meg som hele tiden maste på meg om det med jobb, utdanelse og hva var vitsen med og leke seg på motorsykkel. Dette ga meg bare ekstra tenning for da hadde jeg dratt det så langt at de skulle få se hva jeg var god for og derfor var det ekstra godt og bli verdensmester i 2004.

En av de største turbo insperasjonene jeg har fått var når jeg var 27 og fikk beskjed om at jeg hadde gått ut på dato og ikke var noe å satse på. Jeg jobbet seks år som trener på Norges Toppidrettsgymnas og der lærte jeg det meste og ble bevist på hvordan jeg skulle gjøre ting.Det å nå og ha blitt 40 gir meg en kjempe motivasjon til å stå på videre . Det er så godt og ha kjørt sykkel i snart 25 år og aldri vært mer motivert en nå. Det er nå det blir gøy, det er nå jeg har erfaring nok til og gjøre enda bedre resultater.

Hilsen en Ullevålseter på full gass!!!!!!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende