Når jeg kom hjem fra Dakar i januar tenkte jeg det var lurt med noen ukers pause og det var godt til å begynne med. Målet med å nå pallen i Dakar var nådd med andreplassen. Fikk høre at nå var det seier som gjald neste gang og det er jo ikke vits å stille opp dersom det ikke er målet. Men jeg var ikke mentalt klar for det og det gjorde vondt når folk sa det. Personer som har støttet meg i mange år og har unnet meg alt godt sa at nå var det nok. Målet var nådd og risikoen for videre satsning var stor. En sa at gå hjem å se deg i speilet og finn svaret der for dette er det bare du som kan finne svaret på. Jeg fikk råd fra noen utrolig gode utøvere som hadde lagt opp av ulike grunner og de sa at ta for guds skyld bare en pause. Livet som utøver er fantastiskt og ta vare på det. Jeg prøvde et par måneder å føle på det å legge opp og finne en normal hverdag som enkelte kaller det. Dette ble ikke bra og jeg ble deppa og stressa for det var ikke normalt for meg å legge opp nå. Har aldri vært bedre og det er nå jeg kan begynne å høste de store resultatene. Motivasjonen er tilbake på topp og troen på seier i Dakar er der. Dette er et nytt mål og jeg må gi meg selv noen år på å nå det. Det er for farlig å tenke bare et Dakar til for å vinne, da går det galt. Den risikoen som denne videre satsningen fører med seg er ikke større en før og jeg har tenkt nøye gjennom det i denne perioden. Så jeg er kjempe klar!!!!

Utfordringene er større en noen gang for nå må jeg vente til høsten på ny sykkel. Har kjørt 660 kubikk i alle år og nå må jeg kjøre 450 kubikk. En helt ny ktm og nytt har som regel barnesykdommer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende