Årets Dakarrally ente med en sjetteplass som jeg til syvende og sist var glad for å nå. Når løpet startet hadde jeg problemer med å finne rytmen på sykelen for jeg hadde ikke fått prøvd den som jeg ville på forhånd fordi sykkelen ankom rett får start. Så slett jeg med balansen fordi det ikke var nok krefter i motoren noe som jeg ikke hadde regnet med. Sjette dagen kjørte jeg i 130 km i sanden og jeg sitter når bakhjulet treffer en stein. Det kommer et slag opp gjennom rompa og gjennom hele ryggraden. Det var som å ta en gjernstang å slå rett på skelettet.En smerte som kom fra benmargen som var ubeskrivelig vond. Dette utløste en kraftig hjernrystelse som jeg ikke fant ut av før en uke etter løpet. Sovnet tidlig hver kveld og orket lite i depoet. Kom hjem og sov og sov. Tredje gangen hos legen på Olympiatoppen ringte bjella og jeg sjønte hvor rystelsen kom fra. Sjønte ikke det var mulig å ha hjernrystelse uten å slå hodet. Mitt tøffeste rally mentalt.Tempoet var ubeskrivelig høyt pga de nye 450 syklene og jeg slett med mitt. Dag 10 og 11 var det over 50 grader på dagen og rundt 25 på natta. Ble litt dehydrert og gikk til legen men han ville ikke fylle på med veske. Nå har jeg fått en ny giv etter årets lille nedtur. Reiser til Frankrike denne uka for å hente utstyret fra rallyet og for å trimme motorer. Nå skal det bli mer krefter å fart håper jeg. Om ti dager sender jeg alt utstyr med sykler til Dubai med båt fra Genova. Det er første vm runde der fra 2 til 7 april. Kjører å trener for fullt hver dag det ikke er reising. Har tre sjette plasser i Dakarrallyet nå så det får holde. Nå er det full fokus på vm. skaffe penger, logistikk og trening.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende